Hva erIindustriell ogCkommersiellEenergiSlagring ogCommonBvirksomhetMmodeller

IIndustriell og kommersiell energilagring

«Industriell og kommersiell energilagring» viser til energilagringssystemer som brukes i industrielle eller kommersielle anlegg.

Fra sluttbrukernes perspektiv kan energilagring kategoriseres i energilagring på kraftsiden, nettsiden og brukersiden. Energilagring på kraftsiden og nettsiden er også kjent som energilagring før måleren eller bulklagring, mens energilagring på brukersiden refereres til som energilagring etter måleren. Energilagring på brukersiden kan videre deles inn i industriell og kommersiell energilagring og energilagring i husholdninger. I hovedsak faller industriell og kommersiell energilagring inn under energilagring på brukersiden, og betjener industrielle eller kommersielle anlegg. Industriell og kommersiell energilagring finner bruksområder i ulike miljøer, inkludert industriparker, kommersielle sentre, datasentre, kommunikasjonsbasestasjoner, administrasjonsbygninger, sykehus, skoler og boligbygg.

Fra et teknisk perspektiv kan arkitekturen til industrielle og kommersielle energilagringssystemer klassifiseres i to typer: DC-koblede systemer og AC-koblede systemer. DC-koblingssystemer bruker vanligvis integrerte solcellelagringssystemer, som består av ulike komponenter som solcelleanlegg (hovedsakelig bestående av solcellemoduler og kontrollere), energilagringssystemer (hovedsakelig inkludert batteripakker, toveisomformere («PCS»), batteristyringssystemer («BMS»), som oppnår integrering av solcelleanlegg og -lagring), energistyringssystemer («EMS-systemer»), osv.

Det grunnleggende driftsprinsippet innebærer direkte lading av batteripakker med likestrøm generert av solcellemoduler gjennom solcellekontrollere. I tillegg kan vekselstrøm fra nettet konverteres til likestrøm gjennom PCS for å lade batteripakken. Når det er behov for strøm fra lasten, frigjør batteriet strøm, med energiinnsamlingspunktet i batterienden. På den annen side består vekselstrømskoblingssystemer av flere komponenter, inkludert solcellesystemer (hovedsakelig bestående av solcellemoduler og netttilkoblede omformere), energilagringssystemer (hovedsakelig inkludert batteripakker, PCS, BMS, etc.), EMS-system, etc.

Det grunnleggende driftsprinsippet innebærer å konvertere likestrøm generert av solcellemoduler til vekselstrøm gjennom netttilkoblede omformere, som kan tilføres direkte til nettet eller elektriske belastninger. Alternativt kan den konverteres til likestrøm gjennom PCS og lades til batteripakken. På dette stadiet er energiinnsamlingspunktet ved vekselstrømenden. DC-koblingssystemer er kjent for sin kostnadseffektivitet og fleksibilitet, egnet for scenarier der brukere bruker mindre strøm på dagtid og mer om natten. På den annen side er vekselstrømkoblingssystemer preget av høyere kostnader og fleksibilitet, ideelt for applikasjoner der solcelleanlegg allerede er på plass, eller der brukere bruker mer strøm på dagtid og mindre om natten.

Generelt kan arkitekturen til industrielle og kommersielle energilagringssystemer operere uavhengig av hovedstrømnettet og danne et mikronett for solcelledrevet kraftproduksjon og batterilagring.

II. Arbitrasje i Peak Valley

Peak Valley-arbitrage er en vanlig inntektsmodell for industriell og kommersiell energilagring, som involverer lading fra nettet til lave strømpriser og utlading ved høye strømpriser.

Hvis vi tar Kina som eksempel, implementerer industri- og kommersielle sektorer vanligvis politikk for prising av elektrisitet basert på brukstidspunkt og politikk for prising av elektrisitet ved toppbelastning. I Shanghai-regionen har for eksempel Shanghai Development and Reform Commission utstedt et varsel for å ytterligere forbedre mekanismen for prising av elektrisitet basert på brukstidspunkt i byen (Shanghai Development and Reform Commission [2022] nr. 50). I følge varselet:

For generelle industrielle og kommersielle formål, samt annet todelt og stort industrielt todelt strømforbruk, er toppperioden fra 19:00 til 21:00 om vinteren (januar og desember) og fra 12:00 til 14:00 om sommeren (juli og august).

I perioder med høy strømpris om sommeren (juli, august, september) og vinteren (januar, desember) vil strømprisene stige med 80 % basert på den flate prisen. Omvendt vil strømprisene synke med 60 % i perioder med lav strømpris basert på den flate prisen. I tillegg vil strømprisene øke med 25 % basert på toppprisen i perioder med høy strømpris.

I andre måneder i rushtiden vil strømprisene øke med 60 % basert på den flate prisen, mens i lavperioder vil prisene synke med 50 % basert på den flate prisen.

For generelt industrielt, kommersielt og annet strømforbruk i ett enkelt system skilles det kun mellom topp- og daltimer uten ytterligere inndeling av topptimer. I toppperioder om sommeren (juli, august, september) og vinteren (januar, desember) vil strømprisene stige med 20 % basert på flat pris, mens i lavperioder vil prisene synke med 45 % basert på flat pris. I andre måneder i rushtiden vil strømprisene øke med 17 % basert på flat pris, mens i lavperioder vil prisene synke med 45 % basert på flat pris.

Industrielle og kommersielle energilagringssystemer utnytter denne prisstrukturen ved å kjøpe lavpriset strøm utenom rushtiden og levere den til lasten i perioder med høy eller høy pris på strøm. Denne praksisen bidrar til å redusere bedrifters strømutgifter.

IIIEnergi- og tidsforskyvning

«Energitidsforskyvning» innebærer å justere tidspunktet for strømforbruket gjennom energilagring for å jevne ut toppbehov og fylle inn perioder med lav etterspørsel. Ved bruk av kraftproduksjonsutstyr som solceller, kan avviket mellom generasjonskurven og lastforbrukskurven føre til situasjoner der brukere enten selger overskuddsstrøm til nettet til lavere priser eller kjøper strøm fra nettet til høyere priser.

For å håndtere dette kan brukere lade batteriet i perioder med lavt strømforbruk og utlade lagret strøm i perioder med høyt forbruk. Denne strategien tar sikte på å maksimere økonomiske fordeler og redusere bedriftenes karbonutslipp. I tillegg anses det å spare overskuddsenergi fra vind- og solenergi fra fornybare kilder for senere bruk i perioder med høy etterspørsel også som en tidsforskyvningspraksis for energi.

Energitidsforskyvning har ikke strenge krav til lade- og utladingsplaner, og effektparametrene for disse prosessene er relativt fleksible, noe som gjør den til en allsidig løsning med høy bruksfrekvens.

IV.Vanlige forretningsmodeller for industriell og kommersiell energilagring

1.TemaIinvolvert

Som nevnt tidligere ligger kjernen i industriell og kommersiell energilagring i å utnytte energilagringsanlegg og -tjenester, og å oppnå energilagringsfordeler gjennom peak valley arbitrasje og andre metoder. Og rundt denne kjeden inkluderer hovedaktørene utstyrsleverandør, energitjenesteleverandør, finansieringsleasingpart og bruker:

2.VanligBvirksomhetMmodeller

For tiden finnes det fire vanlige forretningsmodeller for industriell og kommersiell energilagring, nemlig modellen «brukerens egeninvestering», modellen «ren leasing», modellen «kontraktsbasert energistyring» og modellen «kontraktsbasert energistyring + finansieringsleasing». Vi har oppsummert dette som følger:

(1)Use Iinvestering

Under brukerens egeninvesteringsmodell kjøper og installerer brukeren energilagringssystemer på egenhånd for å nyte godt av energilagringsfordelene, hovedsakelig gjennom arbitrasje av toppdaler. I denne modusen, selv om brukeren direkte kan redusere toppavskjæring og dalfylling, og redusere strømkostnadene, må de fortsatt bære den opprinnelige investeringskostnaden og daglige drifts- og vedlikeholdsutgifter. Forretningsmodelldiagrammet er som følger:

(2) RenLlettelser

I ren leasingmodus trenger ikke brukeren å kjøpe energilagringsanlegg på egenhånd. De trenger bare å leie energilagringsanlegg fra utstyrsleverandøren og betale tilsvarende avgifter. Utstyrsleverandøren tilbyr bygging, drift og vedlikeholdstjenester til brukeren, og energilagringsinntektene som genereres fra dette nytes av brukeren. Forretningsmodelldiagrammet er som følger:

(3) Kontraktlig energistyring

I henhold til kontraktsmodellen for energistyring investerer energileverandøren i kjøp av energilagringsanlegg og tilbyr dem til brukerne i form av energitjenester. Energileverandøren og brukeren deler fordelene med energilagring på en avtalt måte (inkludert overskuddsdeling, rabatter på strømpriser osv.), det vil si å bruke energilagringskraftverket til å lagre elektrisk energi i perioder med lavpris eller normal strømpris, og deretter levere strøm til brukerens last i perioder med høy strømpris. Brukeren og energileverandøren deler deretter energilagringsfordelene i den avtalte andelen. Sammenlignet med brukerens egeninvesteringsmodell introduserer denne modellen energileverandører som tilbyr tilsvarende energilagringstjenester. Energileverandører spiller rollen som investorer i kontraktsmodellen for energistyring, noe som til en viss grad reduserer investeringspresset på brukerne. Forretningsmodelldiagrammet er som følger:

(4) Kontraktsbasert energistyring + finansiering og leasing

Modellen «Kontraktbasert energistyring + finansiell leasing» refererer til introduksjonen av en finansiell leasingpart som utleier av energilagringsanlegg og/eller energitjenester under kontraktbasert energistyringsmodell. Sammenlignet med kontraktbasert energistyringsmodell reduserer introduksjonen av finansieringsleasingparter for kjøp av energilagringsanlegg det økonomiske presset på energitjenesteleverandører betraktelig, og gjør dem dermed bedre i stand til å fokusere på kontraktbaserte energistyringstjenester.

Modellen «Kontraktsbasert energistyring + finansiell leasing» er relativt kompleks og har flere undermodeller. For eksempel er en vanlig undermodell at energileverandøren først skaffer seg energilagringsanlegg fra utstyrsleverandøren, og deretter velger og kjøper den finansielle leasingparten energilagringsanlegg i henhold til avtalen med brukeren, og leier ut energilagringsanleggene til brukeren.

I løpet av leieperioden tilhører eierskapet til energilagringsanleggene den finansieringsleasende parten, og brukeren har rett til å bruke dem. Etter utløpet av leieperioden kan brukeren overta eierskapet til energilagringsanleggene. Energitjenesteleverandøren tilbyr hovedsakelig bygging, drift og vedlikehold av energilagringsanlegg til brukerne, og kan motta tilsvarende vederlag fra den finansieringsleasende parten for salg og drift av utstyr. Forretningsmodelldiagrammet er som følger:

I motsetning til den forrige såkornmodellen investerer den finansielle leasingparten i den andre såkornmodellen direkte i energileverandøren, snarere enn i brukeren. Mer spesifikt velger og kjøper den finansielle leasingparten energilagringsanlegg fra utstyrsleverandøren i henhold til avtalen med energileverandøren, og leier ut energilagringsanleggene til energileverandøren.

Energileverandøren kan bruke slike energilagringsanlegg til å tilby energitjenester til brukerne, dele energilagringsfordelene med brukerne i den avtalte andelen, og deretter tilbakebetale den finansieringsleasende parten med en del av fordelene. Etter at leieperioden utløper, får energileverandøren eierskap til energilagringsanlegget. Forretningsmodelldiagrammet er som følger:

V. Vanlige forretningsavtaler

I den omtalte modellen er de primære forretningsprotokollene og relaterte aspekter skissert som følger:

1.Rammeavtale for samarbeid:

Enheter kan inngå en rammeavtale for samarbeid for å etablere et rammeverk for samarbeid. I kontraktsmodellen for energihåndtering kan for eksempel energitjenesteleverandøren signere en slik avtale med utstyrsleverandøren, som beskriver ansvarsområder som bygging og drift av energilagringssystemet.

2.Energistyringsavtale for energilagringssystemer:

Denne avtalen gjelder vanligvis for kontraktsbasert energistyringsmodell og modellen «kontraktsbasert energistyring + finansieringsleasing». Den innebærer levering av energistyringstjenester fra energitjenesteleverandøren til brukeren, med tilsvarende fordeler som tilfaller brukeren. Ansvaret omfatter betalinger fra brukeren og samarbeid om prosjektutvikling, mens energitjenesteleverandøren håndterer design, bygging og drift.

3.Avtale om salg av utstyr:

Med unntak av den rene leasingmodellen er avtaler om salg av utstyr relevante i alle kommersielle energilagringsmodeller. For eksempel, i brukerens egeninvesteringsmodell, inngås det avtaler med utstyrsleverandører om kjøp og installasjon av energilagringsanlegg. Kvalitetssikring, samsvar med standarder og ettersalgsservice er avgjørende hensyn.

4.Teknisk serviceavtale:

Denne avtalen signeres vanligvis med utstyrsleverandøren for å levere tekniske tjenester som systemdesign, installasjon, drift og vedlikehold. Tydelige servicekrav og samsvar med standarder er viktige aspekter som skal tas opp i tekniske serviceavtaler.

5.Leasingavtale for utstyr:

I tilfeller der utstyrsleverandører beholder eierskapet til energilagringsanlegg, inngås det leasingavtaler for utstyr mellom brukere og leverandører. Disse avtalene beskriver brukerens ansvar for å vedlikeholde og sikre normal drift av anleggene.

6.Finansieringsleaseavtale:

I modellen «Kontraktsbasert energihåndtering + finansiell leasing» opprettes det vanligvis en finansiell leasingavtale mellom brukere eller leverandører av energitjenester og parter som leaser. Denne avtalen regulerer kjøp og levering av energilagringsanlegg, eierrettigheter under og etter leieperioden, og hensyn til valg av passende energilagringsanlegg for hjemmebrukere eller leverandører av energitjenester.

VI. Spesielle forholdsregler for leverandører av energitjenester

Leverandører av energitjenester spiller en betydelig rolle i kjeden for å oppnå industriell og kommersiell energilagring og oppnå energilagringsfordeler. For leverandører av energitjenester er det en rekke problemstillinger som krever spesiell oppmerksomhet innenfor industriell og kommersiell energilagring, som prosjektforberedelse, prosjektfinansiering, anskaffelse og installasjon av anlegg. Vi lister kort opp disse problemstillingene som følger: